Nå da – i dag skal den tas. Storkveita. Evig optimister som vi er dro vi ut i åttetia på morran idag og. Idag var det meldt knallvær, noe som faktisk stemte for en gangs skyld. Ellers kan det virke som rene lottotrekningen på dessi værvarsla. Og er det fint vær her så må je liksom innrømme at det er fantastisk flott oppi her.
Fint å stå utpå sjøen på slike dager. Tålmodigheta kan riktignok få prøvd seg, ættersom det er fryktelig mye venting når’n driv med slik type fiske. Det er snakk om å sætta på en agnfisk, slæppe ner tell ei slik dybde at du itte sitt fast i botten samtidig som at du itte kan slæppe for djupt for da vil itte kveita sjå agnet. Kveita har som kjent aua oppå huggu, så den vil itte sjå det som er under seg. Ætter det er det bære å vente. For’n Roger ga ventinga uttelling i dag.
Litt spent før kveita havna på målebåndet, men , kun 79 cm lang dessverre. Den måtte få slippe ut igjen. Minstemål på kveite er 84 cm. Viktig å overholde minste/maksmål samt ha fornuft og måtehold på antall. Men,det gjelder overalt. Har man ikke til hensikt å spise fisken kan man slippe den tilbake eller rett og slett finna på no anna enn å fiske. Puslespill for eksempel. Det var dagens moralpreken. Resten tå øss i båten ville også ha fisk, men det vart med den ene i dag. Etterhvert reste vi tell en anna plass for å sjå om vi kunne få anna type fisk. Og joda.
Fikk også en god del småsei så vi har å starte dagen med imorra, så da blir det spennende å sjå om det går bedre da. Vi sees
May og Fred`s fiske/fritid 